Bias – katalansk gjeterhund (bajas)

Om rasen

Gos d'atura Català - katalansk gjeterhund

Katalansk gjeterhund, eller Gos d’Atura Catalá (Gos), er en mellomstor (45 – 53 cm på tisper, 47 – 55 cm på hanner), langhåret gjeterhund. Navnet betyr “katalansk gjeterhund” – på katalansk. (Gos er hund, Català er Katalonia, og atura er å gjete.)

Den stammer fra de katalanske Pyrenéene. (Spania, Katalonia)

Dette kan forklare likheten med den franskættede Briarden og Berger des Pyrenées. Se forøvrig artikkel hos Caplex.

Opprinnelig er hunden blitt brukt til å gjete, bevokte og flytte store flokker med kyr, sau og hest.

Det var nødvendig at hunden kunne være alene med flokken, så rasen er utviklet med henblikk på selvstendighet i tillegg til gjeterevner. Den skulle også vokte flokken – kanskje særlig mot tobent “ulv i fåreklær”. Dette har gitt den et visst vokterinstinkt.

Vokterinstinktet bør man arbeide med. Om hunden blir vant til fra den er liten, at mennesker som nærmer seg er hyggelige, og gjerne har med seg noe godt eller morsomt til sånne som sitter pent, er mye gjort.

Særlig viktig er dette under kjønnsmodningen – altså opp til omkring 2 års alder.

Når hunden tar en “Kalvik”, og prøver å finne seg sjæl, er det viktig at den kun finner sine mindre skarpe sider. De uønskede sidene vil nok dukke opp i situasjoner hvor de trengs uansett.

Det samme i bil eller under oppstalling: venne hunden til at mennesker som nærmer seg er riktig hyggelige gjennom å la venner og kjente ta med godbit og gå på besøk, evt. hente ting som ligger ved hunden, i bytte mot god behandling.

(Tips fra Gina Reenskaug Lie, chesapeake bay retrieveroppdretter)

Gjeterbakgrunnen gjør at den er svært hengiven sin “flokk”, som i dag vel må sies å være familien. Hunden er villig til å gjøre det meste for familien den lever med, om den synes det er rimelig – står det i den svenske beskrivelsen.

Dette kan være en faktor å ta med i betraktning om man ønsker å drive lydighet, agility på konkurransenivå: siden rasen er selvstendig, stilles det høyere krav til motivasjon av hunden, enn en som er avlet frem for utelukkende å lyde.

Egne erfaringer er at hunden jobber utmerket så sant den er “tent”. Gjeterhundens jaktlyst og førermykhet er de beste hjelpemidlene for motivasjon, samtidig som det er viktig å arbeide med gjeterhundens stresstendenser: å lære hunden til å koble av er essensielt fra starten, i tillegg til positiv miljøtrening.

Ønsker man å se hunden i arbeid, arrangeres det en årlig gjeterhundkonkurranse for katalansk gjeterhund: hver første søndag i september, i Vall de Ribes i Spania. Her skal hundene gjøre tre øvelser (Kl. 10.30 på fotballbanen i Ribes de Freser). Les om øvelsene her.

Rasen trenger nok mosjon og mental stimulering. Behovet for mental stimulering går igjen hos alle hunderaser som er lettlærte eller avlet for å ha høy arbeidskapasitet. Blir ikke dette behovet dekket, kan hunden sysselsette seg med aktiviteter vi ikke ønsker, som tygging på inventar, bjeffing og annen stressrelatert adferd – særlig når de er alene. Disse hundene er som de fleste andre gjeterhundraser, lykkeligst når de får være sammen med familien sin. De vil helst være med over alt, og stikker bokstavelig talt nesen sin i alt.

Den katalanske gjeterhunden beskrives stort sett slik: den er veldig familiekjær, men reservert mot fremmede, og kan derfor oppleves som usosial av utenforstående. Hunden er intelligent og selvstendig, rolig samtidig som den er aktiv … Den beskrives som en meget bra gjeterhund.

Svært nøysom og hardfør, tåler forskjellig type klima bra.

Man ser ikke plass for selskapshundens reservasjon mot fremmede i dagens bruk, og ønsker derfor å avle på individer som er mindre reservert. Aggressiv adferd er en diskvalifiserende feil etter standarden.

Pelsen er relativt lettstelt: strie dekkhår (http://mitglied.lycos.de/goskaja/Kaja-Presdorvin2.JPG) og rikelig med underull. Den krever en del ekstra i perioden hvor den bytter ut valpepelsen med den voksne pelsen. I denne tiden er det nødvendig med daglig gjennombørsting av pelsen.

Hos Norsk Bearded Collie klubb kan du finne en god gjennomgang av pelsstell (http://www.nbck.org/stell.htm) hos mer krevende hunderaser.

I Sverige var det ca 50 registrerte eksemplarer av rasen i 2005, i Norge var det på samme tid 4.

Informasjonen er bl. a. hentet fra den svenske Rasklubben för övriga Gårds- och Vallhundar, http://www.sgvk.org